Sitter her.
Klokka er mye.
Altfor mye.
Skal ha eksamen i morra.
Og foran meg ligger en bunke ark.
Ark med info som egentlig burde være plantet i hodet mitt.
Godt plantet.
Og vel reflektert over.
Men nei.
Det er ikke så vel.
Jeg lovet Camilla å legge meg.
Det er 1 time siden.
Sorry Camilla.
Jeg bare klarer det ikke.
Få meg ikke til å legge det fra meg.
Er egetlig ikke trøtt.
Ikke nå.
Men hva med eksamen i morra?
Den tide, den sorg.
Har jobbet så bra hele året.
Men akkurat nå føler jeg ikke at det er så mye som har festet seg.
Og jeg som hadde vært så flink!
Kjære Gud!
Vil du være så snill å være med meg i morra.
Klem Karen
1 response so far ↓
Ine // onsdag, 28 mai, 2008 kl. 1:02 am
Åh, ej kjenne mej so sinnsjukt godt igjen! E d mulig?! En stresa og kjøyre på heile året, men når d først gjelde, å en virkelig skal ta sej sammen, so forsvinne alt som heite motivasjon og vilje som morgendugg for sola (eller ka d no heite).. Å siste natta før eksamen/avlevering (whatever), når det virkelig e viktig å få en god natts søvn slik at en e opplagt og styr til dagen etter, då fekje en surra sej i seng, og ende opp me å gjere alle mulige ufornuftige ting! *sukk* Kjenne angsten kjeme krypandes no jah…. 14 daga til avlevering no! *running screaming around in circles* Karen, ej kunne trengt en klem…. miss u!
Skriv en kommentar