Soon it’s Christmas…

…og det merkes.
Prøv å gå i byen nå som det nærmer seg jul.
Det er rett og slett ille.
Hva skje hvis man har mange gaver til å handle inn innen julaften.
Prøv ingen kjøpte og alle igjen.
Det var min status før jeg entret julegaveshowet.
Legg til det faktumet at man ikke vet hva man ser etter.
At man i tillegg til å bli gal i hodet over alle menneskene, skal finne ut hva.
Hva skal man kjøpe til alle?
Problemene baller på seg.
Jeg lover deg.
Det er ikke det at det er vanskelig å finne noe.
Hvis man bare er så heldig at de ønsker seg noe.
Enda et problem.
Jeg vet hva en ønsker seg.
Ellers er det opp til meg å finne på noe.
Jeg tror jeg blir gal!

Etter tre-fire timer i byen er jeg ikke lenger.
Jeg finner mye som kan være midt i blinken.
Men så er det dette med “kan være”.
Hva om de ikke liker det?

Flaten, jeg tror Karen må ha mat.
Joa, mat hjalp.
Tankene ble sortert.
Og gavene strømmet inn.
Nå er det bare noen igjen.
Jeg liker det ikke.
Men jeg må nok til byen på juleshopping en dag til.
Møkk!

Hva skjer med at det ikke er julestemmning og juleglede som råder.
Med unntak av blomsten av en julegleden som står i vinduskarmen?