Just A Little Closer Now

Karen.
7 664 i Norge.
2 893 med det som enste fornavn.
Det er jenter.
Så kommer guttene i tillegg.
Av dem er det 7.
Og jeg har møtt 1 av dem.

Jeg er den eneste.
I hvert fall frem til jeg var 18.
Da var det over.
Min tilværelse som den enste med navnet på skolen.
Men kan jeg klage?
Nei!
Jeg unner alle det nydelige navnet.

Men det er ikke bare solskinn.
Hva skulle det bli av meg?
Navnet var belastet.
Og hvem har jeg å takke for det?
Norskboka såklart.
Hvem har ikke leste dem.
Eksemplene fra realismen.
Karen.
Karens jul.
Kielland og Skram.
Personene som fikk meg til å forstå.
Karen er ikke alltid en god greie.
Hvorfor mitt navn?
Som sagt har tekstene noe felles.
Realismen.
Å sette problemer under debatt.
Gjøre opprør mot fortiden.
Sannheten skulle frem.
Karen.
Hvor kommer du inn i bildet?
Logisk forklaring.
Eller trøst.
Ssb.no har svaret!
I følge dem er alt helt opplagt.
Tiden rundt 1880.
Var tiden da Karen lå på navntoppen.
En byrde forsvant fra skuldrene.
Det var ikke navnet.
Men samfunnet.
Hva er vel mer naturlig.
Bruk det navnet som flest har.
Da slipper man å støte noen.
Eller ufrivillig henge ut folk.
Smarte mennesker.

Karen.
Liker det bedre og bedre.
Gammeldags?
Kanskje.
Hvem bryr seg.
Så lenge jeg liker det.